17. mai-dikt 2024: En Birkebeener-Sang av Claus Frimann

Årets 17. mai-dikt (se tidligere år for andre dikt) er patriotisk og tullete. Langt mer alvorlige tekster kunne vært valgt. Men det er nok av seigt alvor i verden for tiden og det kan være greit å se at man kan ha en oppriktig kjærlighet til landet uten å ta alle uttrykk for det alvorlig. Dessuten minner diktet om diverse nasjonale dyder som ikke absolutt alle behøver å gå i glemmeboken...

 
EN BIRKEBEENER-SANG
 
Melken sød at drikke,
Sirupskrukken slikke,
Var ei Nordmands Viis;
Drikke Elv og kolde Vande,
Drikke Drik, som varmed’ Pande,
Det var Nordmands Viis.
 
Sukkerklump at smælte,
Mandeldeig at ælte,
Var ei Nordmands Viis;
Faare-Ribber, Bukke-Rygge,
Speeget Oxe-Laar at tygge,
Det var Nordmands Viis.
 
Svøbe sig i Silke,
Kniplings-Traad at pilke,
Var ei Nordmands Viis;
Bast til Baand at sammentvinde,
Birkebark om Ben at binde,
Det var Nordmands Viis.
 
Under Dun at varme,
Hvide bløde Arme,
Var ei Nordmands Viis;
Bruge Steen til Hovedpude,
Naar han var i Marken ude,
Det var Nordmands Viis.
 
Pigers Sko at kysse,
Pattebørn at dysse,
Var ei Nordmands Viis;
Med en halv afhuggen Hage
Sin Venindes Kys at tage
det var Nordmands Viis.
 
Ja og Haand at give,
Og ei tro at blive,
Var ei Nordmands Viis;
Hierte frem med Haand at bære,
Ven og Konge tro at være,
det var Nordmands Viis.
 
Claus Frimann 1790
 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

17.mai-dikt 2021: Norsk sang av Nils Collett Vogt

Siden det nå engang er 17. mai, kan man likesågodt slå seg løs: NORSK SANG I kamp og trengsler steg mit mot   og hærdet mig til voksen mand.   Jeg takker for, at jeg fikk rot   i dig, mit land!     Nu rider mæktig vintren frem   og rykker trær med rote op.   Jeg speider: Dette er mit hjem!   Det suser i en veirslitt top,   at dette land, stort, kaldt og haardt   er vort.     I brødre av den samme rot,   I søstre med det samme blod,   I, som nu søker voksested   og vi, som staar for fald:   La komme hvad der skal!   Det gav en slik tryghet, gav slik fred, - jeg føler mig saa rik derved - at dette land, armt, strengt og hvitt   blev mit.     Her vil jeg gro, her vil jeg dø   men først vil i din muld jeg strø   min rikdom ut, et litet frø . . .   Kanhænde blir det træ en gang,   som suse vil din sang.   Jeg takker dig for ondt, for godt,   for knappe smil, som j...
Les mer »

Åge Rønning: Husker du Scobie? (1986)

Gud er større enn alle synder "Jeg trodde selv at jeg var noenlunde fri for de store tabber og synder, og det var kanskje derfor det gikk som det gikk". Sier han som viser seg å være hovedpersonen i Åge Rønnings nyeste bok,  Husker du Scobie? Boken består av to fortellinger. Første handler om nok en av disse arketypiske (evt. erketypiske) Rønning–figurer: en forfyllet og for nedadgående journalist som har forvillet seg til Manila på flukt fra å ta ansvar for sin invalidiserte og dødssyke kone. Uten å ville og uten å vite, blir han blandet opp i en svær affære med kidnapping og terror og korrupte politikere. Hvilket er spennende og underholdende i seg selv, men også på sedvanlig rønningsk vis tjener til å drive hovedpersonens sjelelige krise mot et klimaks. Til slutt innrømmer han sin synd og skyld, vender tilbake til Gud, og blir behendig drept før han rekker å falle fra igjen. Dette høres banalt ut når det gjenfortelles, men det er jo nettopp endel av Rønnings styrke ...
Les mer »

Willy Ustad: Tyskerungen (Fire søsken 8) (1993)

Etter den mislykkede flyveturen til Bardufoss i forrige bok, er Willy Ustad nå tilbake på tryggere grunn i Trondheim og Karlshamn. Også denne gang skaper han en fortelling rundt en usmakelig bit av det som skjedde like etter krigen: Forslaget om å ta barn av tyske soldater fra deres mødre og adoptere dem bort, kanskje til og med få dem ut av landet. Lea Karlsbrus sønn Rolf Herman er en av dem som kommer i vergerådets søkelys. Lea har vokst mye i løpet av serien, men stilt overfor et problem som dette, er det fortsatt storesøster Berit som må ordne opp. Den overdramatiske måten hun gjør det på, eksemplifiserer noen av problemene med å skrive en serie som denne. Hadde dette vært i det virkelige liv, ville søsknene Karlsbru gjort noe prosaisk som å få Leas venn og arbeidsgiver redaktøren til å ringe sin kamerat sosialministeren og fått ham til å ordne opp. I stedet setter de igang et stort og risikabelt skuespill med krigsmedaljer, avrevne truser og presseoppbud. Dette er underholdende,...
Les mer »