Nyttig å vite om bloggen

I denne bloggen kan du lese omtaler og betraktninger fra Rolf Andersen. Men hvis det er science fiction og fantasy du er interessert i, må du gå til uniquely portable magic. Og for ren tullball, wheero.

"Imens var det holdt op at sne" er første setning i Ronald Fangens roman Nogen unge mennesker fra 1929.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

17.mai-dikt 2021: Norsk sang av Nils Collett Vogt

Siden det nå engang er 17. mai, kan man likesågodt slå seg løs: NORSK SANG I kamp og trengsler steg mit mot   og hærdet mig til voksen mand.   Jeg takker for, at jeg fikk rot   i dig, mit land!     Nu rider mæktig vintren frem   og rykker trær med rote op.   Jeg speider: Dette er mit hjem!   Det suser i en veirslitt top,   at dette land, stort, kaldt og haardt   er vort.     I brødre av den samme rot,   I søstre med det samme blod,   I, som nu søker voksested   og vi, som staar for fald:   La komme hvad der skal!   Det gav en slik tryghet, gav slik fred, - jeg føler mig saa rik derved - at dette land, armt, strengt og hvitt   blev mit.     Her vil jeg gro, her vil jeg dø   men først vil i din muld jeg strø   min rikdom ut, et litet frø . . .   Kanhænde blir det træ en gang,   som suse vil din sang.   Jeg takker dig for ondt, for godt,   for knappe smil, som j...
Les mer »

17. mai-dikt 2022: Morgen over Finnmarksvidden av Nordahl Grieg

Ifjor på 17. mai la jeg ut det overdådige diktet «Norsk sang» av Nils Collett Vogt i anledning dagen. Iår blir det «Morgen over Finnmarksvidden» av Nordahl Grieg. Man kunne kanskje tenkt at «17. mai 1940» ville vært det naturlige valget, spesielt siden det nok er Griegs mest kjente dikt ved siden av «Til ungdommen». Men det blir «Morgen over Finnmarksvidden». Dels fordi det er flott og fortjener å bli løftet frem. Og dels fordi det på mange måter uttrykker noe av det samme som fjorårets dikt – enda så ulike de er. God 17. mai!   MORGEN OVER FINNMARKSVIDDEN   Ved gry, da vi kom på Bæskades, røk der et uveir opp. Et piskende, vandrett snekôv hvinte om fjeldets topp. Tungt støttet vi os mot stormen, tvungne at ta en hvil. Renene våre var trætte efter de dryge mil.   Kindenes hvite flekker, fra andre morgeners frost, sved i en naken smerte, under den hårde blåst. Føttene føltes døde, nævene skrumpet blå. Da jog en ild gjennem blodet! Dette var det jeg så: ...
Les mer »

Willy Ustad: Tyskerungen (Fire søsken 8) (1993)

Etter den mislykkede flyveturen til Bardufoss i forrige bok, er Willy Ustad nå tilbake på tryggere grunn i Trondheim og Karlshamn. Også denne gang skaper han en fortelling rundt en usmakelig bit av det som skjedde like etter krigen: Forslaget om å ta barn av tyske soldater fra deres mødre og adoptere dem bort, kanskje til og med få dem ut av landet. Lea Karlsbrus sønn Rolf Herman er en av dem som kommer i vergerådets søkelys. Lea har vokst mye i løpet av serien, men stilt overfor et problem som dette, er det fortsatt storesøster Berit som må ordne opp. Den overdramatiske måten hun gjør det på, eksemplifiserer noen av problemene med å skrive en serie som denne. Hadde dette vært i det virkelige liv, ville søsknene Karlsbru gjort noe prosaisk som å få Leas venn og arbeidsgiver redaktøren til å ringe sin kamerat sosialministeren og fått ham til å ordne opp. I stedet setter de igang et stort og risikabelt skuespill med krigsmedaljer, avrevne truser og presseoppbud. Dette er underholdende,...
Les mer »